Onsdag kveld er det igjen klart for flomlys og dugg i gresset på Kenilworth Road, når Millwall gjester Luton Town. Luton, som vant en sterk borteseier på lørdag mot Blackburn, kommer til å kvesse klørne for å sikre sesongens andre hjemmeseier, og sesongens fjerde seier totalt.

Millwall Football Club ble stiftet i 1885, og ble valgt inn i The Football League i 1920. Klubben har sin tilhørighet i bydelen Southwark i Sør-øst London. I fjor havnet Millwall på 21. plass i Championship, fire poeng unna Roterham som havnet på 22. plass og rykket ned til League One.

Millwall har stort sett alltid spilt på nivå to til tre, bortsett fra i 1988 til 1990 hvor de spilte to sesonger på øverste nivå. Millwall ble da ledet av den skotske manageren John Docherty og hadde spillere i stallen som Teddy Sheringham og Tony Cascarino. Sheringham er forøvrig et produkt av Millwall, og var i klubben fra 1983 til 1991. Han spilte over 220 kamper for klubben, hvor han var med på klatringen fra nivå tre til øverste nivå. Sheringham scoret over 100 mål for Millwall i denne perioden.

Millwall rykket opp til øverste nivå etter at de vant nivå to i 1987/88 sesongen. Første sesong på øverste nivå endte med en tiende plass, som naturlig nok er klubbens beste ligaplassering. Sesongen etter endte med nedrykk, da Millwall ble desidert sist. Nedrykket endte med at flere sentrale spillere forsvant fra klubben, og Millwall har aldri klart å rykke opp igjen til øverste nivå igjen.

Millwall har ingen «major trophy» eller andre cuptriumfer man kan vinne ved å spille finaler på Wembley. Derimot har de to opptredener på Wembley, og den første kom i 1999. Da spilte Millwall seg frem til finalen i «The Football League Trophy», som de tapte 0-1 på overtid for Wigan. Den andre gangen Millwall spilte på Wembley, var av det overraskende slaget. Som det første laget noensinne siden Premier League ble opprettet i 1992, klarte Millwall, som det første lag som ikke spilte i Premier League, å spille seg helt frem til FA-cup finalen i 2004. Det skal sies at Millwall var heldige med trekningene, da de ikke møtte et eneste lag fra Premier League, før de møtte Manchester United i finalen. Millwall, som ble ledet av Dennis Wise som en spillende manager, tapte 0-3.

Ettersom Manchester United kvalifiserte seg til Champions League for 2004/05, fikk Millwall UEFA cup plassen som normalt tilfaller vinneren av FA-cupen. Millwall ble slått ut av UEFA cupen allerede i første runde av Ungarske Ferencváros, etter å ha tapt 2-4 sammenlagt over to kamper. Wise signerte på free transfer for Southampton etter 2004/05 sesongen, da han ikke klarte å samarbeide med Millwalls nye styreleder.

«The Lions», som er kallenavnet til Millwall, spiller sine hjemmekamper på «The Den». «The Den», med publikumskapasitet på 20 143 tilskuere, har vært hjemmebanen til Millwall siden 1993 og ligger i regionen Bermondsey i Sør-Øst London. «The Den» ble innledningsvis kalt «The New Den», ettersom det gamle anlegget også het «The Den». «The Old Den» lå i regionen New Cross, ikke langt fra hvor «The New Den» ligger. Det gamle anlegget hadde en kapasitet på 22 000 tilskuere, hvor kun 4 536 av plassene var sitteplasser. Rekorden på «The Old Den» var 48 762 tilskuere og ble satt i en femte runde kamp i FA-cupen mot Derby i februar 1937.

Millwall sine supportere har et historisk negativt rykte og har vært innblandet i mange negative episoder. Spesielt var Millwalls hooligans supportere på 70 og 80 tallet, Bushwackers spesielt fryktet.

Det har vært mange episoder mellom Millwall og deres rivaliserende klubber, og spesielt har det vært mange episoder mot Millwalls argeste rival, West Ham United. Oppgjøret mellom klubbene kalles «The Dockers derby» og har blitt spilt 99 ganger. Flere ganger har det vært stygge scener mellom klubbenes supportere, og spesielt huskes oppgjøret i 2009 på Upton Park som benevnes som «The Upton Park Riot». Lagene møttes i andre runde i Ligacupen. West Ham vant 3-1, men resultatet kommer helt i skyggen av at en person ble knivstukket og tyve andre Millwallsupportere ble skadet på utsiden av Upton Park under opptøyene både før og etter kampen.

Til tross for at Leeds ligger 270 km unna «The Den», har det oppstått en voldsom rivalisering mellom Leeds og Millwall. På 70 og 80 tallet hadde både Millwall og Leeds et rykte på seg for å ha noen av de sterkeste og mest fryktede hooligans grupperingene blant supporterne i England. Allikevel møttes klubbene kun 12 ganger mellom 1920 og 2003, hvor syv av oppgjørene skjedde på 80 tallet. Fra 2004 har lagene møttes 26 ganger, hvor kampen på Ellen Road i oktober 2007 ble spesielt dramatisk. I forkant av kampen ble det store opptøyer mellom Leeds sine supportere, Millwall sine supportere og politiet i Leeds.

Benevnelsen «South London Derbys» er også noe som inkluderer Millwall. «South London Derbys» er en samlebetegnelse på kampene mellom lagene i Sør-London, henholdsvis mellom lagene Charlton, Millwall, Crystal Palace og Wimbledon. Kampene mellom Millwall og Charlton blir også kalt «The South East London Derby», da det kun er 6,4 km mellom «The Den» og «The Valley».

I mars 1985 møttes Luton og Millwall i sjette runde i FA cupen på Kenilworth Road. Også Luton hadde sine hooligans problemer på åtti tallet, med en gruppering som kalte seg for «The MIG´s». Før kampen oppsto det store opptøyer i Luton, hvor puber og butikker ble angrepet og ramponert, først og fremst av Millwall supportere. Selve kampen kom i gang til rett tid, men etter et kvarters spill måtte kampen stanses da Millwall supportere begynte å utagere og invadere banen. Blant annet angrep de «The Bobbers stand», hvor de angrep tilskuere og rev opp seter. «Bobbers stand» er det gamle tribuneanlegget hvor det nå er satt opp VIP bokser. Kampen kom i gang igjen etter 25 minutter, og Luton vant til slutt 1-0 etter scoring av Brian Stein. Etter kampen ble det igjen opptøyer både inne på stadion og utenfor. Opptøyene blir omtalt for å være noen av de værste fotballopptøyene på åtti tallet i England. Selve episoden blir omtalt som «The 1985 Luton Riot», hvor blant annet 700 seter på Kenilworth Road ble revet opp og kastet rundt. Selv om det var Millwall supporterne som startet selve opptøyene, viste det seg at mange av de arresterte ikke hadde noen tilknytning til Millwall.

Episodene førte til at Luton nektet bortesupportere adgang til Kenilworth Road fra 1986/87 sesongen, og dette forbudet varte helt frem til 1990/91 sesongen. «The Football league» ønsket at Luton skulle slippe inn bortesupportere til Ligacupen i 1986, noe Luton nektet. Dette gjorde at Luton ble kastet ut av turneringen denne sesongen. For å sikre at bortesupportere og andre uønskede ikke kjøpte billetter til Lutons hjemmekamper, måtte hjemmefansen ha med seg medlemskort for å kjøpe billetter til Lutons hjemmekamper.

Luton og Millwall har møtt hverandre 80 ganger, hvor Millwall har vunnet 33 ganger, 22 ganger har Luton vunnet, mens 25 ganger har det endt uavgjort. Av 40 oppgjør på Kenilworth Road mellom Luton og Millwall, har 12 oppgjør endt med seier til Millwall, mens 13 har endt med Luton seier. 15 ganger har det endt uavgjort. Sist lagene møttes var i november 2016 i en kamp i The Football League Trophy. Kampen ble spilt på Kenilworth Road, og Millwall vant 3-1. Lagene møttes også i FA cupen i februar 2013. Kampen ble spilt på Kenilworth Road, hvor Millwall vant 3-0. Sist lagene møttes i ligaspill, var i mars 2008 på «The Den». Kampen var en League One kamp som endte målløst, mens motsatt oppgjør på Kenilworth Road endte 1-1. Paul Furlong scoret Lutons mål. Sist Luton slo Millwall, var i august 2005 i en Championship kamp på Kenilworth Road. Luton sine mål ble scoret av Warren Feeney og Curtis Davies. Dette er den eneste seieren Luton har mot Millwall på ti kamper, eller siden mai 1999.

Neil Harris sine menn ligger på en attende plass i Championship med ni poeng, men har nå spilt seks kamper på rad uten å vinne. I tillegg i denne perioden, ble Millwall slått ut av Carabao cupen etter å ha tapt på straffer mot Oxford. Millwall startet sesongen sterkt ved å vinne to kamper, dog med knappest margin, da de vant 1-0, samt at det ble 1-1 mot West Bromwich. Deretter har det blitt tre tap og tre uavgjort. Millwall venter fortsatt på sin første borteseier denne sesongen, da de har spilt tre uavgjort og tapt mot Fulham og Blackburn på bortebane. Av Millwalls syv scorede mål, har Matt Smith scoret tre av dem.

Luton har ti poeng og ligger på plassen foran Millwall. På de siste fem kampene, har Luton vunnet tre kamper og tapt to. På lørdag klarte Luton en sterk borteseier mot Blackburn, ettersom Luton vant 2-1. På Kenilworth Road har det kun blitt en seier denne sesongen, mens det ble uavgjort mot Middlesbrough i seriepremieren. Det ble hjemmetap mot West Bromwich og Hull. Det er kun fire lag i Championship som har scoret flere mål enn Luton, da Luton hittil har scoret 14 mål. Lutons irske landslagsspiller, James Collins, har scoret fem av disse målene. James Collins er igjen kalt inn til nytt landslagsoppdrag mot Georgia og Sveits. I motsatt ende har Luton sluppet inn 17 mål, og det er kun Huddersfield og Stoke som har sluppet inn flere mål i Championship. Simon Sluga er også kalt inn til landslagsoppdrag for sitt Kroatia, som møter Ungarn og Wales.

For Luton er det kun Danny Hylton og Glen Rea som anses som skadet og uaktuelle før onsdagens kamp. Martin Cranie og Andrew Shinnie er begge tilbake i trening etter at begge har vært skadet. Om de er kampklare, vil bli vurdert helt frem til kampstart.

Onsdagens kamp blir sendt med live bilder på Sky og Viaplay. Dermed er det kun radiostream, med Simon Pitts bak mikrofonen, som vil være tilgjengelig på iFollow plattformen på onsdagens kamp. Kampstart er kl 2045 norsk tid, og sendingene på Viaplay starter kl 2040.

COYH!!!